Avslører smårollingens ordforråd på to minutter

Det er nesten ikke til å tro: En toåring legger opptil ti nye ord inn i ‘arkivet’ sitt hver dag. Noen smårollinger prater i ett sett. Andre derimot, snakker lite – kanskje lagrer de mange ord før de begynner å bruke dem.

– Det er store individuelle forskjeller i språkutviklingen hos små barn, påpeker professor i barnepsykologi Julien Mayor ved Universitetet i Oslo.

Han viser til at et barn på 16 måneder kan beherske over hundre ord, mens et annet barn på samme alder ikke har sagt sitt første ord ennå.

– Begge deler er normalt. Den raske språkutviklingen hos de minste barna gjør det utfordrende å finne fram til dem som trenger språkstøtte. Vi vet at mange som skårer lavt på et tidlig tidspunkt, greier å ta igjen det tapte. Men ikke alle. Noen kan komme til å slite med lærevansker hele livet. Uten en god måte å evaluere småbarns ordforråd på, glipper noen av de minste som trenger hjelp.

Utviklet et verktøy

Joda, det finnes allerede tester – men de er ofte svært omfattende. Noen tar 45 minutter å gjennomføre og krever av foreldrene at de svarer på 800 spørsmål. Gir du testen i papirformat, krever det også mye arbeid i etterkant for forskere og praktikere som skal vurdere resultatene. Trolig blir bare et fåtall barn undersøkt.

– Vi tenkte: Hvordan kan vi gjøre dette mye mer effektivt – og samtidig få minst like troverdige resultater som store kartleggingstester? Vi tok utgangspunkt i det vi allerede vet om språk, forteller han, og så utviklet vi en test på det grunnlaget.

Forebygge lærevansker

Mayor innrømmer at han og kollegene er heldige:

– Vi har tilgang til et svært datasett med store mengder informasjon om barns ordforråd ved ulike aldre – samlet inn av lingvister her på UiO for ti år siden, forteller han.

– På dette grunnlaget har vi utviklet en app som beregner hvor stort ordforrådet til barnet er og hvilken forståelse av ordene det har. Appen har vi kalt BabyLex.

Ved å bruke denne appen kan småbarnsforeldre følge barnets språkutvikling, de kan se hvor mye ordforrådet har økt siden forrige test – sammenliknet med andre barn på samme alder og av samme kjønn.

Innovasjonen

Forskernes innovasjon er en algoritme, en statistisk oppskrift som datamaskinen benytter. Algoritmen beregner hvor mange ord et bestemt barn bruker. Det gjør den ved å hente ut generell kunnskap om barns språkutvikling fra tidligere undersøkelser.

– Våre beste informanter er ikke barna selv, men foreldrene deres. Så vi spør dem. Testen tar mindre enn to minutter av tiden deres, forteller Mayor.

Foreldrene blir spurt om barnet forstår ord som er typisk for alderen.

– La oss si du er mor eller far til en jente på 18 måneder. Når du bruker appen, kan du få spørsmål som: Bruker hun ordet “blomst”? Er svaret ja, benytter algoritmen tilgjengelige data om barn på samme alder og av samme kjønn som kan ordet blomst – til å si noe om ordforrådet til akkurat denne vesle jenta.

Vi slutter altså fra det lille til det store, sier Mayor. Kan den velse jenta blant annet ordet ‘blomst’, så kan hun gjennomgående også de og de ordene. Barn som kan ordet blomst, kan statistisk sett også mange andre ord, kanskje 250 ord. Anslaget har en viss usikkerhet.  

– Men etter hvert som du svarer på spørsmål etter spørsmål, får du en stadig bedre mer presis ‘diagnose’ på det barnet ditt kan, og som det er mindre usikkerhet knyttet til, påpeker Mayor.

– Vi skreddersyr

Forskerne gjør testen adaptiv. Det betyr at settet med spørsmål du får, er tilpasset ditt barns språkferdigheter. På den måten optimaliserer de informasjonen de får fra deg.

– Når systemet på denne måten tilpasser seg barnet, kan vi stille færre spørsmål – og samtidig få vite mer. Det er tilstrekkelig med bare 20-25 spørsmål. Likevel kartlegger BabyLex språkutviklingen svært godt, forteller Mayor.

Innføres på helsestasjonen?

Norge og de fleste land sørger for at babyer og små barn blir veid og målt. Det gir viktig informasjon om den fysiske utviklingen. Hva med også å måle språkutviklingen? Bør ikke alle smårollinger gjennom en obligatoriske språktest?

– Det er et litt vanskelig spørsmål. Flere land har gått imot screening av de aller minste barna, mest fordi flere av testene som finnes i dag, ikke er pålitelige nok. Faren er at vi over-diagnostiserer. Om alle barn skal testes, er det selvsagt uhyre viktig at vi kan stole på resultatene – og at barna som trenger hjelp, får det – og ikke andre.  

– Vi tester påliteligheten

Mayor og kollegene jobber med å fastslå hvor pålitelig BabyLex er. De gjennomfører det som kalles en longitudinell studie. Det vil si at de følger en gruppe barn over tid. Prosjektet er finansiert av SPARK Samfunnsinnovasjon, et innovasjonsprogram på UiO.  

– Vi tester barna når de er halvannet år gamle og flere ganger etter det. Da kan vi se om metoden vår greier å forutsi ordforrådet og ordforståelsen til barna når de kommer i treårsalderen. Dette er den eneste måten vi kan være trygge på at vi ikke overdriver problemet samtidig som vi ikke unnlater å registrere det.  

Hvis påliteligheten viser seg å være god, mener forskeren, bør vi sette i gang med språkscreeninger.

– Går det for lang tid, er det ikke like lett å sette inn tiltak som effektivt styrker språkutviklingen. Det blir også mer kostbart for samfunnet, og aller mest for barnet selv, understreker psykologen.

Han viser til at svekket språkutvikling har en hel kaskade av virkninger på utdanning og arbeidsliv for den enkelte. Derfor er det viktig å hjelpe barna. Julien Mayor mener at BabyLex kan bidra til det.

– Appen vår gjør det enkelt å screene alle barn for språkforsinkelser og funksjonsnedsettelser mens de ennå er små.